Hva er depresjon?

Flere og flere får symptomer på depresjon i løpet av livet. Tilstanden kjennetegnes av tap av interesse, nedsatt stemningsleie og tretthet.

Man regner med at så mange som 25% av kvinner og 15% av menn kan oppleve behandlingstrengende symptomer på depresjon i løpet av livet. Tallet er økende, og det er de lette og moderate depresjonene som øker mest. 3-5% av befolkningen er til enhver tid deprimerte.

Diagnosen depresjon stilles på bakgrunn av pasientens sykehistorie gjennom samtale med legen, eventuelt kartlegging ved hjelp av et standardisert skjema. Mange opplever kroppslige plager som er knyttet til depresjonen, og det er viktig å gjennomgå en legeundersøkelse, slik at også disse kan gjennomgås.

De som har hatt en depresjon, har økt sjanse for å få gjentatte perioder med depresjon senere i livet, men god oppfølging og langvarig behandling reduserer sykeligheten. 85% av de som har fått en diagnose knyttet til depresjon har god respons av tilpasset behandling, og er merkbart bedre eller helt friske etter et halvt år. Rundt 10 % får en kronisk depresjon.

Årsaker til depresjon

Årsakene til depresjon kan være kompliserte og sammensatte. Mange har hatt vonde opplevelser i livet som kan bidra til utvikling av symptomene. Arv spiller en rolle i årsakssammenhengen, og det samme gjør en del biologiske faktorer som mangel på visse signalstoffer i hjernen og lavt stoffskifte. For noen vil også mangel på lys i vinterhalvåret være en viktig faktor.

Behandling

Behandling mot depresjon må tilpasses individuelt. For de med lett til moderat depresjon kan former for samtaleterapi være tilstrekkelig. Symptomer som er langvarige eller alvorlige må ofte behandles med legemidler. Noen kan ha glede av lysbehandling i vintermånedene. Å trene og å holde seg i god fysisk form har vist en god effekt ved depresjon. Det er svært viktig at man søker hjelp hvis man har symptomer på depresjon. Finn noen å snakke med, og oppsøk fastlegen som kan finne en egnet behandling.