Hva er smerte?
Smerte er en personlig opplevelse knyttet til følelsen av å ha det vondt, og er vanskelig å måle. Smerteopplevelse kan derfor variere fra person til person, og også fra gang til gang for samme person. Følelsen av smerte kan også påvirkes av følelsesmessig tilstand og tidligere erfaringer.
Når og om smerten skal behandles avhenger av hvor sterk smerten er, om den er langvarig og hvor man har vondt.
Beskyttelsesmekanisme
Kroppen vår har komplekse systemer både for å dempe og øke smerten i ulike situasjoner. Smerte er en naturlig beskyttelsesmekanisme og en nødvendig del av hverdagen vår. Smertens hovedformål er å gi hjernen signal om skade.
Stort sett er smertene ufarlige, men de kan være plagsomme og medføre nedsatt konsentrasjon eller arbeidskapasitet. Lette smerter og stølhet kan man for eksempel oppleve når man har trent eller brukt muskler på en uvant måte. Mangel på søvn, mat og drikke eller anspenthet kan typisk fremkalle smerter som hodepine. Ofte går smerter over av seg selv, uten noen behandling.
Smerte i seg selv er ikke farlig, men smerten gir ofte beskjed om at kroppen er i ferd med å bli skadet eller i fare. Derfor er det viktig at man tar smerter på alvor og søker hjelp ved sterke smerter eller smerter som varer over lang tid.
Ulike typer smerte
Det finnes ulike måter å dele inn smerter på. Når og om smerten skal behandles avhenger av hvor sterk smerten er, om den er langvarig og hvor man har vondt. Noen ganger kan man kjenne smerte på et annet sted i kroppen en det stedet smerten egentlig kommer fra. Dette skjer ofte ved hjerteinfarkt, der smerten kan sitte i venstre arm. Slik smerte kalles referert smerte
Ofte brukes begrepene nociseptiv, nevropatisk, psykogen og idiopatisk når smerte skal klassifiseres. Nociseptiv smerte er smerte fremkalt av skade på vevet, typisk ved sår, kutt og betennelser. Nevropatisk smerte forårsakes av skader i hjernen eller nerver. Psykogen smerte er smerte som oppstår når psyken forårsaker smerter i kroppen, men kan være like smertefulle som smerter ved skade. Idiopatisk smerte er smerter der årsaken er ukjent. Når årsakene til smertene ikke er kjente, kan smertene være vanskelige å behandle, og det samme gjelder smerte nevropatisk smerte.
Akutte smerter
Akutte smerter er en av kroppens måter å varsle om skade, akutt sykdom eller overbelastning på. Ofte er årsaken helt konkret og lett å avdekke, som et slag, sår, brudd eller kutt. Smerten får oss til å reagere, og gjør det dermed mulig å begrense skaden. Tenk for eksempel på når vi brenner oss. Smerten vi føler gjør at vi automatisk fjerner oss fra brannkilden. Sterke, akutte smerter kan være skremmende og utløse redsel.
Kroniske smerter
Når smerter varer over lang tid, minst seks måneder, kalles de kroniske smerter. Disse kan forårsakes av kroniske sykdommer eller skader, nerveskader (nevropatiske smerter) eller psykiske utfordringer (psykogene smerter). Kroniske smerter kan også oppstå uten noen klar årsak (idiopatiske smerter). I motsetning til akutte smerter har ikke kroniske smerter den samme nyttefunksjonen som akutt smerte har. Årsaken til dette er at kronisk smerte kan føre til inaktivitet og overbelastning av andre kroppsdeler enn den man har vondt i. Kroniske smerter bør behandles av lege. Kroniske smerter er utbredt, og ofte årsak til sykmelding. Det er ikke uvanlig at kroniske smerter kan føre til søvnløshet og/eller depresjon, noe som kan forsterke smertefølelsen i seg selv.
Hvilke smerter kan du behandle selv?
Sterke smerter eller langvarige smerter bør alltid behandles av lege, men kortvarige og lettere smerter kan være egnet for egenbehandling.