Resepttyper og refusjon
Resepter er vanligvis gyldige i ett år fra den datoen de er skrevet ut på. Et unntak er resepter på p-piller og andre prevensjonsmidler som er gyldige i tre år. En resept gjelder kun det legemiddelet i den mengden som legen har skrevet på resepten.
I Norge finnes det flere refusjonsordninger for deg som trenger langvarig behandlig, eller som overskrider egenandelen for legemidler.
Medisiner skrevet ut på hvit resept betaler du vanligvis selv. Utgifter på hvit resept regnes ikke som egenandel og er ikke en del av summen som kan utløse frikort.
Blå resept sikrer at du som pasient får dekket deler av medisinutgiftene dine av folketrygden dersom du har alvorlig og langvarig sykdom. Kriteriet for å få noe på blå resept er at du har en kronisk sykdom hvor det er behov for langvarig behandling.
Trenger du behandling minst tre måneder i løpet av året, kan du ha krav på medisiner på blå resept. Behandlingen trenger ikke å være sammenhengende. Det stilles bestemte krav for å få dekket behandling på blå resept. Det kan for eksempel være krav til hvordan sykdommen arter seg og hvilken behandling som er gjennomført tidligere.
Forhåndsgodkjent refusjon- Blå resept
I blåreseptordningen er det en lang liste med sykdommer og diagnoser som gir rett til det som kalles forhåndsgodkjent refusjon. Står din sykdom eller diagnose på denne listen kan legen skrive ut en resept direkte. I tillegg må medisinene som skrives ut finnes på en tilhørende preparatliste.
Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter hvilke sykdommer som gir rett til forhåndsgodkjent refusjon. Statens legemiddelverk bestemmer hvilke legemidler som er forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept.
Individuell refusjon
De som ikke oppfyller disse vilkårene kan få det som kalles individuell refusjon på blå resept. Da må legen søke i hvert enkelt tilfelle om å få refundert utgifter til medisiner. Søknaden behandles i hvert enkelt tilfelle av NAV Helseforvaltning. Når du skal hente medisiner du får refusjon for, må vedtaket fra NAV Helseforvaltning vises i apoteket, slik at apoteket kan legge inn de riktige opplysningene i forbindelse med vedtaket.
Egenandel
Egenandel kalles det beløpet du må betale når du har fått et legemiddel på blå resept. Det er til enhver tid en maksimumsgrense for hvor mye du kan betale i egenandel per blå resept. Betalte egenandeler rapporteres automatisk til HELFO, og når taket for mye du skal betale i egenandel per år er nådd, får du frikort. Når du har frikort skal du ikke betale flere egenandeler det aktuelle kalenderåret for de helsetjenestene frikortet dekker.
Fritak
Minstepensjonister og barn under 16 år er fritatt for å betale egenandeler.
H-resept
Helseforetakene har fått ansvar for å finansiere en del legemidler som brukes av privatpasienter utenfor sykehus. Legemidlene i H-reseptordningen skrives ut av sykehusleger og en del spesialister som har godkjenning for å skrive ut legemidler i denne ordningen. Kundene betaler ingen egenandel når de henter H-resepter i apoteket.
Allmenfarlige smittsomme sykdommer
Folketrygden dekker utgiftene til legemidler ved allmenfarlige smittsomme sykdommer og visse andre smittsomme sykdommer til dem som oppholder seg i Norge. Kjønnssykdommer er omfattet av dette regelverket. Kunden betaler ikke egenandel ved henting av legemidler som går inn under allmenfarlige smittsomme sykdommer.
Støtte til prevensjon
Hvis du er mellom 16 og 20 år får du økonomisk støtte til prevensjon. Støtten vil dekke hele eller deler av utgiftene til p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav eller spiral, avhengig av hvilket prevensjonsmiddel du velger. Bidraget trekkes fra summen du må betale når apoteket behandler resepten.
Du kan lese mer om resepter og bidrag på Helsenorge.no