Boots helseindeks 2025:
Innsikt i aldring og helse

Boots helseindeks (Apotekrapporten) 2025, utarbeidet av Opinion, gir en grundig analyse av nordmenns holdninger til aldring, helse og apotekenes rolle i helsevesenet. Rapporten avdekker viktige trender og utfordringer som vil prege helsesektoren i årene som kommer – fra hvordan vi ser på vår egen fremtidige helse, til hvilke tjenester vi mener apotekene kan spille en større rolle i å tilby.

Rapporten viser tydelige generasjonsforskjeller i oppfatningen på hvem som har ansvaret for helse og aldring blant nordmenn. Blant eldre (55+ år) er det en utbredt oppfatning at individet selv må ta ansvar for sin egen helse. I kontrast til dette mener yngre nordmenn (18–39 år) i større grad at myndighetene har hovedansvaret for folkehelsen og tilrettelegging for en sunn alderdom. 

Eldre mener individet i større grad må ta ansvar for sin egen helse. Yngre mener myndighetene har hovedansvaret.

En annen viktig faktor som påvirker synet på helseansvar, er den manglende troen på offentlige ressurser. Seks av ti nordmenn mener at hjelpeapparatet ikke vil ha tilstrekkelige ressurser til å møte behovene til en aldrende befolkning. Denne bekymringen er spesielt utbredt blant personer med lav økonomisk trygghet og de som opplever lav livskvalitet.

6 av 10 nordmenn

mener hjelpeapparatet ikke vil ha nok ressurser til den aldrende befolkningen

Ifølge rapporten er den gjennomsnittlige ønskede levealderen i Norge 94 år. Til tross for dette, er det en stor variasjon i hvordan ulike aldersgrupper oppfatter aldring. Blant personer under 55 år uttrykker en av fire en negativ holdning til alderdommen. Den negative oppfatningen av aldring er mye lavere blant eldre. 

Forebygging er et nøkkeltema i rapporten, men det er ikke alle som omsetter kunnskap til handling. 1 av 3 nordmenn har ikke forberedt seg på alderdommen. 

Dette viser at mange er bevisste på fremtidig helse, men at det også er en stor gruppe som ikke har tatt grep.

Norge scorer tradisjonelt høyt på internasjonale lykkeindekser, men rapporten viser at økonomiske bekymringer og fremtidsusikkerhet bekymrer mange. Mens de fleste nordmenn gir uttrykk for en generell tilfredshet med livet, ser vi en tydelig sammenheng mellom økonomisk situasjon og opplevelsen av livskvalitet.

En av fire opplever økonomiske utfordringer i hverdagen, og denne gruppen er overrepresentert blant husstander med en samlet bruttoinntekt under 900 000 kroner per år. 

Dette påvirker ikke bare livskvaliteten, men også tilgangen til og prioriteringen av helsefremmende tiltak. Personer med lav økonomisk trygghet uttrykker i større grad bekymring for alderdommen og har lavere forventninger til offentlig omsorg i fremtiden.

Kilder til helseråd:
Hva velger nordmenn?

Rapporten viser at nordmenn henter helseråd fra:

HelseNorge.no

(spesielt blant de under 40 år)

Fastlegen

(mest brukt av de over 50 år)

Apotekene

(blir stadig viktigere som informasjonskilde)

Tilliten til apotekene i Norge er høy, men mange mener at apotekene kan spille en større rolle i fremtidens helsetjenester. Med økende belastning på fastlegetjenesten og lange ventetider i helsevesenet, ser mange muligheter for at apotek kan bidra mer aktivt i forebyggende helsearbeid og enklere medisinske tjenester.

Rapporten viser at nordmenn særlig ønsker at apotekene skal tilby:

• Vaksinasjoner (for eksempel influensa- og reisevaksiner)
• Blodtrykksmåling og helsekontroller
• Rådgivning om kosthold, livsstilsendringer og kroniske sykdommer
• Hjelp med medisinbruk og resepthåndtering

Med en aldrende befolkning, økende krav til helsevesenet og stadig mer fokus på forebygging, er det viktig å utforske nye måter å sikre folkehelsen på. Apotekene kan spille en viktigere rolle i helsetilbudet, for å utvikle tjenester som gjør helsehjelp mer tilgjengelig for alle.